Island 2025. Islandsk tale, norske undertekster. 1 t 49 min. Regi: Hlynur Pálmason
Som om det ikke skulle være nok med én islandsk film i år, slår vi til med to. The Love That Remains var Islands kandidat til årets Oscarutdeling, og da filmklubbstyret så traileren, var vi enige: denne filmen må vi vise. Vi håper magefølelse og realiteter er noenlunde samstemt.
For noen år siden viste vi Vanskapte Land, en film av samme regissør, Hlynor Palmason. En av de filmene vi virkelig husker fra visningene i filmklubben. Men det er nesten umulig å skjønne at det er samme fyr som står bak de to filmene. Der Vanskapte Land var en seriøs og saktegående affære med et svært alvorlig tema, er The Love That Remains en morsom film med tørr og særegen humor.
For å oppsummere filmen kan vi nesten sitere traileren (som du forresten bør ta deg tid til å se):
"Langt, langt unna, i en liten landsby, nyter en familie middagen med sin gjeterhund. De virker glade og fornøyde, langt unna alle farene i verden. Moren, en hardtarbeidende artist, forbereder sin nye utstilling. Faren er ute på havet og sikrer inntekt med sin store tråler. Barna har privilegiet å springe rundt uten en bekymring i verden og kan leve i harmoni med naturen – hva enn det må bety? Det er ingen mordere eller høyreekstremister i denne filmen. Bare normale folk, med normale følelser og normale problemer. (...) Alle tingene som virkelig betyr noe. Men under alt dette er det noe gjemt. Noe vi ikke forstår. Noe gammeldags. Noe animalsk. Vi har bare laget en film som heter The Love That Remains. Sjekk den ut. Vi synes den ble bra. Du kan også gå og se en annen film. Det er også helt greit."
Palmason ble virkelig kjent gjennom sin forrige film, Vanskapte Land, men med utmerkelser fra filmfestivalen i Cannes kan det godt være at denne filmen blir enda mer kjent. Vi håper på en nydelig avslutning på filmsemesteret. Om du ikke har sett hans forrige film, anbefaler vi å gjøre det før visningen – du vil ikke angre.